Teknokratiet

Etter liven som kalles Lyngbråten II gjorde jeg meg noen tanker om hvordan dette samfunnet kunne fungere. Teksten taler for seg.

Merk: Dette ble skrevet i 1996.

Teknokratiet

Dette er tenkt som en utdyping av hvordan teknokratiet i 'Egron'-verdenen fungerer, i forhold til de mangler som jeg mente å se under Lyngbråten 2. Dette er kun forslag, basert på en del idéer jeg fikk etter liven. Jeg forventer ikke å se alle satt i sving, men skulle det skje vil jeg gjerne være med og jobbe med hvordan ting skal gjøres.

Hvorfor engasjerer jeg meg såpass i dette at jeg har satt meg ned og gått igjennom den info. om teknokratiet slik jeg fikk den til liven? Rett og slett fordi idéen bak de to Lyngbråten-livene inspirerte meg. Jeg syns det kan være spennende å utvikle en konflikt/konfrontasjon mellom en 'Cyberpunk'-lignende verden og en mer fantasy-preget verden. Har enda til gode å se noe lignende i LRP-sammenheng, og de to eneste RPene jeg kommer på i farten er 'TORG' og 'Dark Future'. Uansett, koblingen er spennende, derfor det som følger.

Teknokratiet - noen grunnleggende prinsipper

Dersom man tar utgangspunkt i William Gibsons 'Cyberpunk'-bøker ('Burning Chrome', 'Neuromancer' og 'Mona Lisa Overdrive' m.fl.) er dette miljøet preget av flere ting. For det første en allminneliggjøring av det vi i dag ser på som high tech, videre økende makt til private selskaper på bekostning av statsmakt og en fremmedgjøring av menneskene i forhold til naturen. Tror dette er elementer man kan bygge på og se mer på om 'teknokrati'-verdenen skal utvikles, hovedsaklig fordi det ser ut som om dette har vært en del av hovedinspirasjonen for skaperne av 'teknokratiet'. 'Vårt' cyberpunk-univers er en god smule mer fascistisk enn Gibsons, men likevel.

En annen begrunnelse for å bygge på Gibson er at hans tanker i dag har fornyet store deler av Science Fiction-litteraturen. 'Space Opera'er, 'Distant Future' osv. er mer eller mindre på vei ut, og Gibsons hardcore Dark Future den mest drivende strømmen for tida. Følgelig er manges assosiasjoner til en tenkt framtidsverden for tida knyttet til Gibsons visjoner.

Altså Cyberpunk... hva så? Hvordan kan vi gjøre Egron levende som et cyberpunkistisk miljø? Man må begynne med begynnelsen; Hvem styrer Egron, og hvordan gjør de det? Det kan synes som om de opprinnelige idéene ikke skiller helt klart mellom hvordan makta er fordelt og hvem som sitter med absolutt makt. I Gibsonia er dette 'satt i system'. I ingen av bøkene får man inntrykk av at noen faktor sitter med absolutt makt, men at man har en del hierarkier som på toppen ikke overlapper, men som lenger ned i 'kadrene' opplever en meget uklar sammenblanding. La meg forklare: Mens det er en liten gruppe som sitter med all makt innenfor statsmakten og de forskjellige 'selskaps-maktene' er disses maktinstrumenter lenger ned i rang blandet sammen. En person ansatt som 'mellomleder' i et selskap kan oppleve at han styrer over deler av statsmakten samtidig som han kontrollerer deler av selskapet. Forvirrende, ja og slik bør det også være i teknokratiet. Man kan tro at man i hovedsak representerer en makt, mens man i virkeligheten utfører tjenester for flere.

Eksempel: Da jeg som Neo 3567 KL29 forsøkte å få Thorm ut av hytta på Lyngbråten mente jeg at jeg opptrådte først og fremst på vegne av statsmakten, soldatene jeg styrte var tross alt regulære millitære, om enn leid av selskapet, fordi Thorm som medlem i Rådet hadde forbrudt seg mot statens lover. MEN, jeg tenkte samtidig at uansett om Thorm var i et annet selskap enn Noozone, som jeg offisielt representerte, eller ikke var det å få vekk Thorm fra hytta viktig for å få utført Noozones planer. Jeg var med andre ord usikker på hvem sitt ærend jeg egentlig utførte, men visste at jeg handlet i forhold til begge instansers ønske. Forøvrig var Neo såpass høyt på strå og Thorm en av hanms rivaler, at han/jeg også handlet vel så mye i egeninteresse.

For at en slik 'bevisst forvirring' skal fungere er det imidlertid viktig at spillederne har oversikt. Spillederne må i et gitt tilfelle vite hvem som står bak en eller annen rolle, selv om kanskje ikke en gang rollen selv vet det. Her burde det ligge mange muligheter til spennede intriger, f.eks. hva skjer når et selskap gjennom forfalskninger plutselig kontrollerer deler av statens overvåkningsstyrker... en statsagent kan plutselig få i oppdrag å hacke seg inn på et selskaps databaser, men blir så beordret til å la være av selskapet. Det virkelig spennende i dette er selvsagt at individet kan oppleve stor frihet innenfor et system som i utgangspunktet ser nokså kollektivistisk og fascistisk ut. Det blir hver enkelt rolles avgjørelse som får betydning, uansett hvor høyt eller lavt i en eller annen rangstige rollen befinner seg.